Noen gullkorn fra den gang de eldste barna også var små :)
Man skulle vært mye mer flink til å skrive opp slike, for det er jo så artig å lese senere. Vet jeg har en liten bok et eller annet sted, men den har vel gjemt seg godt, etter både en og to flytteperioder.
Disse fant jeg nå på min gamle hjemmeside, jeg hadde en gang for 6-7 år siden. Mesteparten er fra Kenneth, han er og var en liten tenker :)
Kenneth (6 år) hadde akkurat vunnet 2 millioner kroner på brettspillet "Vil du bli millionær".
Glad blir han jo (siden han hater å tape), ja, så glad at han klarer å si:
- "Det er ikke viktigst å ha masse penger, for da blir man lei av dem. Det viktigste er å ha mat, for det trenger kroppen. Men det viktigste når man blir gammel, er å dø, for da er kroppen sliten...."
-------------------------
Kenneth står og holder på med kikkerten, han ber meg om å stoppe opp litt, så går han noen skritt bakover, titter inn i kikkerten igjen og sier: "Du er så søt uten ansikt"
-------------------------
Det var i vinterferien og "halvparten" av ungene hadde vært syke, da kan det nok bli noe kjedelig. Sandra hadde vært hjemme fra skolen hele forrige uke, pga sykdom, og kjeda seg vel ekstra nå. Tålmodigheten var ikke på topp i alle fall.
Hun og Kenneth skulle ned og høre på musikk. Litt etter kommer Kenneth opp og sier; "Sandra banna".
Hmm, tenker jeg, sladring igjen...
"Ja, hun har vært litt småsinna i dag" tenker jeg dessverre høyt.
Da går Kenneth bort til trappa, og roper nesten det høyeste han kan: "Det gjør ikke noe om du banna, du er bare litt sint"...
-------------------------
Kanskje ikke et typisk gullkorn, men litt om hva en 6 åring tenker om månen.
Kenneth kom til meg i sta, da han så månen der oppe på himmelen som var så rund og fin, så sier han:
"Jeg tror det er et eller annet som sender signaler til månen, slik at månen kan lyse ned til oss."
Nå begynte jeg å bli skikkelig imponert da, snakke om signaler til månen og greier... Men, så legger han til:
"Månen må jo henge i noen tråder da, hvis ikke ville den jo ha detti ned..."
-------------------------
Kenneth: "Mamma, du vet, Karius og Baktus lever de i tenna våres? jeg mener, lever de virkelig inni oss??
Jeg tenker meg godt om, synes jo Karius og Baktus er en positiv ting å tro på enda.. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. Så jeg svarer med et spørsmål; "Hva tror du selv da?"
"Jo", sier han. "jeg tror de lever inni oss". Men jeg tror det lever mange inni oss jeg, som styrer. Hjertet for eksempel, det blir styrt av et orkester."
Jeg;"Et orkester??"
"Ja, et orkester, og med trommer, for det trommer jo på hjertet. Og hvis han som trommer mister trommestikkene, da slutter hjertet å slå - også dør vi..."
-------------------------
Kenneth var ikke så glad i å spise kjøtt da han var liten. Prøvde desperat, men han fikk det ikke ned. En dag jeg gjerne ville han skulle spise litt deilig stek, fikk jeg til svar - og med et smil: "Hvorfor spise kjøtt når vi har det inni oss...?"
-------------------------
Kenneth går i 1 klasse, og på skolen har de begynt med noe nytt. Istedet for å lære bokstaver først, lærer de om alle former. Bueformer, rettlinjet former, vannrette etc etc. (Som f.eks en B - det er en vannrett linje med to bueformer )
Kenneth lærte seg dette veldig fort, han kan alle former, og etter jul lærte han seg alle bokstaver, så nå leser han som bare det. Men, ikke alltid lett å komme unna disse formene da...:)
Vi var på klassetur med Stian sin klasse en helg, og fisket og koste oss. Stig fikk flere fisk, og vi gikk og diskuterte om vi skulle grille dem, steke dem eller røke dem.
- Da kommer det fra Kenneth; "Jeg liker best stekt fisk i rettlinjet form...!"
(hehe... med andre ord var det fiskepinner han mente..:))
-------------------------
Denne er så søt, og selv om den ikke kommer fra en av mine, må jeg bare ha den med likevel.
Vi er på campingen i Seljord, og rusler ned på stranda for å bade. Kenneth blir kjent med en gutt som er 5 år.
Lea nekter å bade, siden jeg hadde glemt armringene hennes. Jeg spør Kenneth om han ikke kan være så snill og løpe oppi campingvogna og hente dem.
Da kommer det fra denne gutten; "Hvis hun vil bade og drukner, så kan jeg redde henne jeg".
Kenneth; Men, du sa du ikke kunne svømme ordentlig jo..."
Den andre gutten; "Nei, men nesten. Jeg svømmer litt, så besvimer jeg, så svømmer jeg litt til og besvimer igjen..."
-------------------------
Stian (12) står med hele hodet inn i matskapet, og er tydelig godtesjuk.
"Har vi ikke noe søtt da?" spør han.
"Nei, det tror jeg ikke", sier jeg.
Da titter han på meg med et smil, og sier; "Da kan jeg jo spise deg da" ;)
-------------------------
Her fra en dag jeg hadde trukket en visdoms-tann. Dagen etter hadde jeg grusomt vondt, og var hoven. Dermed måtte nattakosen skje på høyre side.
Nå er "visdom" kanskje et ord som ikke er så lett å huske for en på 6 år, for Kenneth spør; "Hvordan går det med den MEKTIGE tanna?"
-------------------------
Det hadde vært noen slitsomme uker, midt i en kald vinterstid i Seljord, med mye snø og lite sol. Ungene krangla i et kjør, og det begynte å bli ganske slitsomt. Jeg bestemte meg for å lage en "liste", med sure og blide fjes. Gjør de noe dumt mot hverandre, blir det surt fjes, gjør de noe fint og hyggelig blir det smilefjes.
Dette forklarte jeg Kenneth da han stod og pusset tenna en kveld, i litt krangleform. Tror ikke han helt likte tanken, for han sier; "Vet du hva jeg skal lage da? En lapp der det står Nina på, og når du er dum setter jeg en strek. Og etter 5 streker...(så tenkte han seg godt og lenge om), - da flytter jeg!"
"Flytter? Det var veldig så dramatisk da", sier jeg.
"Ja, det gjør jeg!". Han er fortsatt veldig sint, vil ikke ha nattaklem en gang.
Jeg rusler opp på kjøkkenet, det går vel knappe 2 minutter, så kommer han, setter seg på fanget mitt, gir meg en kjempeklem og sier; " Mamma, egentlig vet jeg ikke helt. Jeg vil reise noen ganger, men så vil jeg ikke likevel."
Da sier jeg at det er sånt man kanskje sier når man er sint, selv om man ikke mener det.
Han vil ikke gi seg helt da; "Men jeg vet ikke, jeg har ikke bestemt meg enda"
Jeg sier i en litt tullete tone, at det går ikke det forstår du, for jeg kommer til å lime deg fast, og gir han et smil.
"Men det er lett å komme seg ut" sier han.
"Åh, er det det?"
"Ja, det er nesten ikke mer teip igjen..."
-------------------------
Ikke alltid like koselig å høre barnas mening.
Kenneth 6 år; "Når jeg ser på tærne dine, er neglene dine ganske stygge egentlig. Det er fordi du har levd så lenge, og hvor lenger man lever, hvor styggere negler får man..."
-------------------------
Kenneth (fortsatt 6 år ), er og bader. Fra vanntrampolina hopper noen andre unger uti vannet. Det blir litt sprut, og et par unger får litt vann over seg, bl.a. Kenneth.
Da kommer det kjekt fra han nedi vannet; "Eier de ikke oppdragelse de eller?"
-------------------------
Hehehe.. Jeg husker nå selv ingenting av det der, men veldig morsomt. ;)
SvarSlett